Danmark er kjent for sitt fantastisk juniorarbeid. De får regelmessig frem store talenter. Samtidig er det ikke bare topping det Danske Håndboldforbundet (DHF) er opptatt av. Ifølge Claus Hansen er det viktig at alle barn opplever mestring på alt av treninger. Men hvordan differensieres det i barneidretten i Danmark?

Når det gjelder differensiering har DHF ingen klar definisjon på begrepet. Men de har noen retningslinjer som Claus Hansen nevner:

• Forbundet ønsker at trenere legger vekt på at barna hverken skal være de beste eller dårligste på treningen.
• De bruker 25/50/25 modellen. Det vil si at barna skal gjennomføre 25 % av treningen sammen med noen med et litt høyere ferdighetsnivå, 50 % av treningen med spillere på samme nivå, og de siste 25 % med spillere med lavere ferdighetsnivå.
• Være observant på ”falsk mestringsfølelse”. Et for høyt nivå i forhold til de andre kan virke hemmende.

‍

”De dårligste spillere krever mest”

Jeg presenterte for Claus følgende påstand: «De dårligste spillerne krever mest». Og Claus var tydelig enig.

”Barna med lavest kompetanse krever mest, men ofte er tilfellet at de får minst. Det krever mer energi og forberedelser å trene barn med lavt ferdighetsnivå. Dessverre er det ofte de «dårligste» som blir trent av de «dårligste» trenerne.”

Claus sin klare oppfatning er at nye spillere bør trenes av den beste treneren. Dette kan føre til en raskere og mer langsiktig inngang inn i håndballen. Vi har for mange tilfeller av barn som starter i august og slutter i desember.

‍

Istedenfor selektering, bør man identifisere.

Hansen mener også at istedenfor selektering, bør man identifisere. Det skal være barnets indre «drive» og interesse som bør avgjøre hvor mye barnet skal trene. Han ønsker at barna selv skal ta valgene, om de ønsker å trene en eller tre ganger i uka. Når man identifiserer og ikke selektere vil trenere ha mindre fokus på hvem som er best akkurat nå. Ved å se på det nåværende nivået overser man ofte muligheten til å se hvem som kan blomstre over tid.

Claus Hansen er tydelig på hva trenerens fokus i barneidrett bør være:

”Det er ikke trenerens jobb å avgjøre, gjennom selektering, hvem som skal bli gode. Det skal barna velge selv. Dessverre er det ofte det motsatte som skjer. Treneren velger et førstelag med de beste spillerne som trener mer enn de andre. Her har treneren tatt valget FOR barna.»

Dette fører til frafall, ikke pga. barnas valg, men på grunnlag av et valg vi voksne har gjort. Fokus på barnas individuell utvikling, fremfor en trener som selekterer for tidlig, kan være en nøkkel til mindre frafall.

‍

Vi gleder oss til å diskutere mer omdifferensiering neste uke.
Håndballhilsen, Bjarte Myrhol og Learn Handball teamet